Autentisitet, myter og "practice what you preach"

- Folk spør "kan jeg virkelig bruke meg selv i terapirommet?", da tenker jeg i mitt indre: "Well, watch me".

Når Kjelgaard underviser terapeuter i ACT, hører hun de samme bekymringene igjen og igjen. Mange er redde for å være «for mye», gjøre feil eller gå over grenser i møte med pasienter. Flere er også redde for å forstyrre prosessen hvis de deler noe av seg selv.

- Veldig mange sier de er redde for å være "for mye", sier hun. 

Det som kanskje overrasker henne mest, er hvor påfallende mange som spør om det i det hele tatt er lov å bruke seg selv.

- Folk spør "kan jeg virkelig det?" forteller hun, og legger til at hun ofte blir sittende og tenke: "Well, watch me".

Autentisk - ikke gjennomsiktig

Autentisitet handler ikke om å gjøre terapirommet til en scene for egne historier. Det er en forskjell på å være autentisk og transparent. Mange terapeuter tror de må fortelle alt de har opplevd privat for å kunne bruke seg selv i tearpi. Kjelgaard mener funksjonen har alt å si. 

- "Functional self-disclosure" er å dele fra eget liv når det har en klar funksjon for prosessen pasienten står i.

Det handler om å bruke metafoorer, øvelser eller personlige eksempler som faktisk kan støtte eller understreke det som er viktig i pasientens prosess her og nå. Det kan være så enkelt som å sette ord på egne reaksjoner i rommet.

- Det å si at jeg blir berørt av det pasienten deler, eller stolt når jeg ser noen ta et viktig skritt.

Slike små utsagn er også en form for "self-disclosure", og viktig modellering der terapeuten viser i egen atferd det hun ønsker pasienten skal øve på.

Myten om at terapeuter skal være like

Selv med et så tydelig kompass og intensjon, innrømmer Kjelgaard gjerne at hun er langt fra feilfri. Hun beskriver hvordan dagene kan se ut.

- Jeg kan godt ha vært på jobb hele dagen og øvd på oppmerksomt nærvær og kognitiv defusjon og alt sånn også går jeg hjem klokken fire og er både sulten og sint og absolutt ikke akkurat den beste utgaven av meg selv.

ACT en mulighet til å justere kursen i en retning som ligner litt mer den hun ønsker å være når hun kommer hjem til familien etter jobb. Av og til lykkes hun i å bli oppmerksom på seg selv og hente seg inn, og av og til greier hun det ikke.  

– Jeg prøver å praktiserer ACT døgnet rundt, men det lykkes meg jo ikke døgnet rundt.

På ACT-konferansen 2026 i Trondheim vil Rikke Kjelgaard fortsette denne tematikken fra scenen: hvordan terapeuter kan være autentiske uten å være grenseløse, og tydelige uten å bli «robotaktige»